Vi oppbevarer middagsrester i plastbokser, fryser ned mat i poser og varmer gårsdagens middag i mikrobølgeovnen. Men ikke all plast er beregnet for kontakt med mat – og selv plast som er trygg til oppbevaring, tåler ikke nødvendigvis varme. Her er det du bør vite før du setter plastboksen på middagsbordet.
Plast er blitt en selvfølgelig del av kjøkkenhverdagen. Den er lett, rimelig, praktisk og finnes i nesten alle tenkelige former. Vi bruker den til å pakke inn brødskiver, oppbevare middagsrester, fryse ned grønnsaker og frakte mat fra butikken.
Men det er én ting mange ikke tenker over: Plast er ikke bare plast.
Forskjellige plastprodukter kan inneholde ulike tilsetningsstoffer og være laget for helt forskjellige bruksområder. En plastboks som er beregnet for å oppbevare skruer i garasjen, er ikke nødvendigvis egnet til å oppbevare middagsrester i kjøleskapet.
Og en yoghurtboks som er trygg til yoghurt, er ikke dermed laget for å tåle en rykende varm gryterett.
Det er forskjell på å oppbevare og å varme opp
Når plast brukes i kontakt med mat, kan små mengder kjemiske stoffer vandre fra materialet og over i maten. Dette kalles migrasjon.
Hvor mye som eventuelt overføres, avhenger blant annet av plasttypen, temperaturen, hvor lenge maten er i kontakt med materialet, og hva slags mat det er snakk om.
Fet og varm mat kan være særlig relevant, fordi enkelte stoffer lettere kan overføres under slike forhold.
Plastmaterialer som er beregnet for kontakt med næringsmidler, er underlagt regelverk som blant annet setter grenser for hvor mye av bestemte stoffer som kan avgis til maten.
Men godkjenningen gjelder den bruken produktet er beregnet for.
En beholder som er trygg til kald mat, er derfor ikke automatisk trygg til oppvarming i mikrobølgeovn.

Foto: Magda Ehlers / Pexels
Den gamle isboksen – praktisk, men ikke til alt
Hvem har vel ikke brukt en tom isboks til å oppbevare middagsrester, småkaker eller andre godsaker?
Det er ikke nødvendigvis noe galt i å gjenbruke matemballasje. Men emballasjen er vanligvis utviklet og vurdert med tanke på den maten den opprinnelig inneholdt, og de forholdene den skulle brukes under.
En isboks er for eksempel laget for frossen mat. Det betyr ikke automatisk at den er egnet til varm suppe eller oppvarming i mikrobølgeovn.
Det samme gjelder yoghurtbegre, rømmebegre og annen engangsemballasje.
Skal du oppbevare varm mat, er det tryggere å velge en beholder som produsenten uttrykkelig oppgir at tåler slik bruk.
Plastposer er heller ikke like
Det er lett å tenke at en plastpose er en plastpose. Men også her er forskjellene store.
Fryseposer og matposer som er beregnet for næringsmidler, skal oppfylle kravene til materialer i kontakt med mat.
Vanlige avfallsposer, enkelte handleposer og andre plastposer er derimot ikke nødvendigvis laget eller dokumentert for direkte kontakt med næringsmidler.
Det betyr ikke at enhver slik pose automatisk er farlig. Men du har ingen garanti for at den er egnet til formålet.
Skal du fryse ned bær, grønnsaker, kjøtt eller bakervarer, bør du derfor bruke poser som er beregnet for mat og egnet til frysing.
Og husk: En frysepose er ikke nødvendigvis egnet til koking eller oppvarming.
Se etter glasset og gaffelen
På mange kjøkkenprodukter finner du et lite symbol som forestiller et glass og en gaffel.
Det er et symbol for at produktet er egnet til kontakt med næringsmidler.
Men det finnes en viktig begrensning: Symbolet forteller ikke i seg selv at produktet tåler alle temperaturer eller alle typer mat.
Se derfor også etter produsentens bruksanvisning og eventuelle opplysninger om mikrobølgeovn, frysing og temperaturgrenser.
En plastboks kan godt være beregnet for matoppbevaring uten å tåle oppvarming.
Hva med mikroplast?
De siste årene har mikroplast fått stadig større oppmerksomhet.
Mikroplast er små plastpartikler som blant annet kan oppstå når større plastprodukter slites eller brytes ned. Slike partikler er påvist både i miljøet, i mat og i drikke.
Men her er det viktig å skille mellom to forskjellige forhold.
Når forskere undersøker kjemiske stoffer som vandrer fra plast til mat, handler det om stoffer som kan frigjøres fra materialet. Mikroplast handler derimot om små, fysiske plastpartikler.
Vi vet at mennesker kan få i seg mikroplast. Det er fortsatt betydelig usikkerhet om hva ulike mengder og typer mikroplast betyr for helsen på lang sikt.
Mattilsynet anbefaler blant annet å unngå plastbeholdere med synlige skader og å følge bruksanvisningen for kjøkkenutstyr.
Når er glass et bedre valg?
For den som ønsker å redusere kontakten mellom mat og plast, er glass et enkelt alternativ.
Glass er godt egnet til oppbevaring av de fleste matvarer, og beholdere av varmebestandig glass kan også brukes til oppvarming når produsenten oppgir at de tåler det.
Glass har dessuten den fordelen at det ikke får de samme ripene og slitasjeskadene som plast.
Men heller ikke glass tåler absolutt alt. Vanlige syltetøyglass kan for eksempel sprekke ved store temperaturendringer, og ikke alle glassbeholdere er beregnet for mikrobølgeovn eller stekeovn.
Det er heller ingen grunn til å kaste velfungerende plastbokser som er laget for mat. Brukt riktig kan de være både praktiske og trygge.
Fem enkle grep på kjøkkenet
1. Sjekk merkingen. Bruk bokser og poser som er beregnet for kontakt med mat.
2. Vær forsiktig med varme. Bruk bare plast i mikrobølgeovnen når produsenten oppgir at den er egnet til det.
3. Tenk over hva emballasjen opprinnelig inneholdt. En isboks eller et yoghurtbeger er ikke automatisk egnet til andre typer mat eller temperaturer.
4. Bytt ut skadde beholdere. Plastbokser med tydelige sprekker, kraftige riper eller andre skader bør ikke fortsette å brukes til mat.
5. Bruk gjerne glass til oppvarming. En varmebestandig glassbeholder er et godt alternativ når du skal varme middagsrester.

Visste du at …?
Et lite tall inne i en trekant på plastemballasjen forteller hvilken plasttype materialet består av. For eksempel står tallet 5 vanligvis for polypropylen (PP).
Men tallet er ikke et godkjenningsmerke for matkontakt, og det forteller heller ikke alene om boksen tåler mikrobølgeovn.
Det er produktets tiltenkte bruksområde og produsentens anvisninger som avgjør.
Små valg kan gjøre en forskjell
Det er lett å bli bekymret når vi hører om kjemiske stoffer, mikroplast og mulige helseeffekter. Men hensikten er ikke å gjøre kjøkkenhverdagen mer komplisert.
Tvert imot. Ved å velge beholdere som er beregnet for mat, følge bruksanvisningene og være litt ekstra oppmerksom ved oppvarming, kan vi redusere unødvendig eksponering.
Du trenger ikke bytte ut hele kjøkkenskapet.
Kanskje holder det å flytte gårsdagens middag over på en tallerken før du setter den i mikrobølgeovnen. Og la den gamle isboksen få fortsette livet sitt som oppbevaring for noe som ikke skal spises.
Kilder
-
Mattilsynet: Sjekk om emballasjen er egnet – faglig gjennomgått 25. september 2026.












