Norske bedrifter skaper langt færre nye jobber enn vi var vant til før pandemien. På ett år har antallet jobber økt med bare 0,8 prosent.
Virke advarer om at svak jobbvekst ikke bare rammer næringslivet – den gjør det vanskeligere å få mennesker inn i arbeidslivet og svekker grunnlaget for å finansiere velferden.
Det ble skapt netto 24.565 nye jobber i Norge fra mai 2025 til mai 2026, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det tilsvarer en vekst på 0,8 prosent.
Veksten er noe høyere enn måneden før, men sett i et lengre perspektiv er tempoet lavt.
Før pandemien lå den årlige jobbveksten i Norge på rundt to prosent. De siste to årene har den vært under én prosent – altså mindre enn halvparten av nivået Norge tidligere var vant til.
Det bekymrer hovedorganisasjonen Virke.
– Farten er for lav i norsk økonomi. Veksten i antall jobber er den beste temperaturmåleren vi har, den forteller oss måned for måned om virksomhetene har nok tro på fremtiden til å ansette. Utviklingen nå er alvorlig, spesielt for de mange som står utenfor arbeidslivet, sier administrerende direktør i Virke, Bernt G. Apeland.
Blant de svakeste årene siden årtusenskiftet
Tallene så langt i 2026 plasserer året i et lite hyggelig selskap.
Målt fram til mai er dette et av de svakeste jobbskapingsårene siden årtusenskiftet.
Bare finanskriseårene 2009 og 2010, oljekriseåret 2015, pandemiårene 2020 og 2021 og 2024 startet svakere.
Bak prosentene ligger et ganske enkelt spørsmål: Har norske virksomheter nok tro på framtiden til å ansette flere?
Når bedrifter utvider, trenger de flere mennesker. Når de holder igjen investeringer, utsetter satsinger eller opplever svakere etterspørsel, blir behovet for nye ansatte mindre.
Derfor mener Virke at netto tilvekst av jobber er en særlig viktig temperaturmåler på norsk økonomi.
700.000 står helt eller delvis utenfor
Den svake jobbveksten får også konsekvenser langt utenfor næringslivet.
Ifølge Virke står rundt 700.000 personer i yrkesaktiv alder helt eller delvis utenfor arbeidslivet.
Politiske ambisjoner om å få flere av disse inn i jobb er avhengige av at det faktisk finnes arbeidsgivere som trenger flere ansatte.
– Utenforskap er først og fremst et volumproblem, ikke et holdningsproblem. Arbeidsgivere som vil ansette, men som ikke ser grunnlag for å utvide, ansetter ingen, heller ikke dem som trenger en sjanse. Høy jobbvekst er den beste medisinen mot utenforskap, sier Apeland.
Det betyr også at kampen mot utenforskap ikke bare handler om kvalifisering, arbeidsrettede tiltak og den enkelte arbeidssøker.
Det må skapes jobber å gå til.
Nye jobber betyr inntekter til fellesskapet
Jobbveksten har også en annen side som blir stadig viktigere når Norge får flere eldre.
Når en ny jobb skapes, betyr det normalt nye skatteinntekter. Dersom den som får jobben tidligere mottok offentlige ytelser, kan samfunnsøkonomien få gevinst i begge ender.
Samtidig øker utgiftene til blant annet helse, omsorg og pensjoner når befolkningen blir eldre.
Den norske velferdsmodellen er derfor avhengig av at en stor del av befolkningen er i arbeid.
– Når jobbveksten halveres, svekkes finansieringsgrunnlaget for velferden vår, understreker Apeland.
Ikke en spørreundersøkelse
Tallene Virke trekker fram er heller ikke basert på hva et utvalg bedriftsledere svarer at de tror kommer til å skje.
Statistikken bygger på registrerte arbeidsforhold i a-registeret hos Skatteetaten.
Det gjør utviklingen i antall jobber til en løpende indikator på hvor mye arbeidskraft norske arbeidsgivere faktisk etterspør.
Og nettopp derfor mener Virke at tallet fortjener langt større oppmerksomhet enn det vanligvis får.
For bak en jobbvekst på 0,8 prosent ligger ikke bare et konjunkturtall.
Det handler om hvor mange bedrifter som tør å satse, hvor mange mennesker som får en vei inn i arbeidslivet – og hvor mange som skal være med på å finansiere morgendagens velferd.
24.565 nye jobber på ett år er vekst. Men spørsmålet Virke reiser er om Norge har råd til at veksten går så sakte.
